...I've got a feeling (wohoo) ...
Tonight's gonna be a good night.
...Bilder fra lørdagens jentekveld, en av de morsomste kveldene jeg har hatt på lenge.
De beste jentene, ILU <3
Overfølsom, jeg?
Noen ganger hatt dager der tårene kommer lettere enn andre dager?
Helgen var slik for meg.. Kanskje det er fordi jeg konstant går rundt og er trøtt og utslitt, eller kanskje det er noe i underbevisstheten min som plager meg. Hva vet jeg, eneste er at jeg alltid har det slik i perioder.
Fredag etter skole og jobb, kom jeg sent hjem, slengte meg ned på sofaen og slo på TVen. I og med at det da var 11. september gikk filmen World Trade Center, med Nicholas Cage i en av hovedrollene, på TV den kvelden. Jeg hadde ikke planlagt å se den, hadde heller ikke sett den tidligere, men den hadde akkurat begynt da jeg slo på så hvorfor ikke. Jeg er nemlig fascinert av filmer basert på sanne historier, så jeg trosset de lunkne kritikkene og boltret meg foran TV-skjermen med iskald cola og litt snacks. Uvitende var jeg om at slutten skulle føre til ukontrollerte hikst og tårer rennende ned kinnene mine. Da hjalp det ikke stort at jeg var begynt å bli forkjølet, og det tok søren meg ikke lange tiden før alt bare tettet seg helt. Den var så utrolig trist!! og fikk meg til å tenke over mennesket. Det er så sinnsykt masse urettferdighet i verden! Kontraster som viser mennesker som kriger og som på ingen måte mulig kan finne fred, en håpløs situasjon som kommer til å forfølge oss i fremtiden, men også mennesker som frivillig ofrer sine liv for andre, mennesker de ikke engang kjenner. For dem som ikke har sett filmen handler den om 11. september og to politimenns kamp for å overleve i ruinene av tvillingtårnene. De var nummer 18 og 19 av totalt 20 som ble reddet ut, hvis jeg ikke husker helt feil (Mulig øynene mine var for tårevåte til å lese riktig.). Jeg synes å huske disse to politimennene fra en dokumentar jeg har sett tidligere, og dette gjorde bare filmopplevelsen enda sterkere for meg.
Så kom søndag, jobbdag, men likevel tid til å skvise inn en film på kveldingen. Resten av familien hadde allerede plukket den ut mens jeg var på jobb. Jeg må si jeg var litt skeptisk da jeg hørte de hadde valgt Gran Torino med Clint Eastwood i hovedrollen. Men etter å ha sett filmen trekker jeg tilbake alt jeg tenkte om filmen på forhånd. Jeg trodde nemlig det var en film som handlet om bilrace og action, sånn typisk guttefilm, og slike liker jeg ikke sånn sinnsykt godt liksom. Men jeg tok grundig feil! Jeg hadde aldri trodd at den filmen kom til å få frem følsomheten i meg den også, men det gjorde den så absolutt. Den viser perfekt hvordan mennesker forandres til det bedre og hvordan to forskjellige mennesker og personligheter kan skape et ubeskrivelig vennskap basert på noe som begynner med bittert fiendskap. Jeg elsket filmen, og satt igjen gråtkvalt med mams, paps, og min bror overraskede blikk vendt mot meg.
Det ble litt mye tårer på en helg, men det er på en måte litt godt også. Jeg kjenner virkelig at jeg er utrolig heldig som har det slik jeg har det, at jeg er frisk, har en familie som elsker meg og som jeg elsker, at ingen i familien min er utsatt for ulykker, at jeg har gode venner rundt meg og ikke minst at jeg lever godt, har mat og tak over hodet.
-Det er jo faktisk ikke alle som har det like godt i verden. Altfor mange straffes av tilfeldighetene de ble født inn i. Det var tilfeldig at jeg ble født i rike Norge, en svært heldig tilfeldighet. Men det skulle sikkert ikke mye til før jeg hadde blitt født inn i et av de fattigste landene i verden.
-Hvordan hadde livet mitt vært da?
Jeg hater at jeg (og andre) tar så alt for mye for gitt.
Overfølsom, jeg? Egentlig ikke...
Om bare tiden kunne stått stille...
Det er så utrolig deilig med ferie! Deilig å tenke på at livet skal til å begynne på en ny æra, men samtidig skummelt. Det er helt sykt at det er universitet og "voksenting" som står for døren, for jeg føler meg ikke stor nok i det hele tatt. Aller helst ville jeg vært fri og bekymringsløs, akkurat som da vi var mindre og løp ute i gatene og lekte til det var middag eller tid for kvelds. Ingen bekymringer for hva morgendagen ville bringe eller tanker om hvordan livet skulle bli om eks antall år. Plutselig har bare tiden blåst forbi, og jeg sitter igjen med en følelse av å være på to steder til samme tid. Den ene versjonen av meg er fortsatt litt barnslig og fri, mens den andre meg om bare få uker skal finne ut hva hun skal gjøre med livet.
Jo mer jeg tenker på barndommen, jo mer tenker jeg på det faktum at alt var så mye lettere før. Jeg høres kanskje ut som en bestemor når jeg sier det, men tro meg, jeg lengter tilbake til enkelte ting. Det å slippe alt ansvar, intriger og drama, være uviten om all den jævelskapen som skjer rundt omkring i verden, oppleve naivitet og uskyld, lykke og frihet, ingenting var stress og selv om resten av verden gjerne stoppet opp fra tid til annen, gikk alltid livet sin gang i min lille rosa bobleverden.
Det har med tiden blitt en vane for meg å snu døgnet til det ugjenkjennelige, og der det ikke finnes noen normal døgnrytme, arbeid på nattestid, være våken lenge, sove enda lengre, og ikke minst er dataen blitt mitt tidsfordriv. Sommeren er intet unntak. Det har blitt lange netter hos Therese med både tv, ost og kjeks, skrekkfilmer og prating. Kaninen hennes Mongo har også fått kos og er forresten den søteste! Så nå ligger jeg våken og prøver å bli søvnig (selv om det ikke hjelper stort), tenker over masse rart og lurer på hva det skal bli av meg. Spør meg om et år, kanskje jeg vet, eller kanskje jeg er en av dem som aldri helt finner sin plass, eller som har en overflod av interesser og som aldri helt klarer å kombinere det til noe fornuftig.
Jeg har hele livet hatt en lidenskap for musikk, tegning og kreativitet. Jeg kan aldri forestille meg livet uten musikk eller kunst, for det er så utrolig mye man kan uttrykke gjennom musikken og gjennom kunsten, som sjelden kan uttrykkes med ord. Da jeg var mindre drømte jeg om å bli designer og sanger, men nå virker det bare teit. Det virker teit å drømme, for jeg har med årene blitt klar over at ingenting kommer gratis i livet. Samtidig vil jeg ikke påstå at selvtillitt er noe jeg lyser av. Når vi var mindre var det aldri teit å drømme. Man kunne drømme stort! Fantasere om hva som helst, BLI hva som helst! Det var meg mot verden og alt kunne skje, jeg var aldri redd for å drømme stort. Kanskje er jeg det nå? Nettopp fordi jeg er redd for å feile, eller fordi jeg er redd for å ikke bli akseptert. Men jeg vet at for å bli noe stort, må man våge stort. Hvem vet, kanskje jeg om 10 år har funnet min plass, og driver med noe jeg er flink til og som jeg trives med.
Siden har litteratur og skriving blitt en av mine store lidenskaper. Jeg elsker nemlig å skrive, skape ting, fundere over de små ubetydelige tingene, men også de store. To år med historie og filosofi har hvertfall minnet meg på og igjen åpnet øynene mine for hvor uendelig masse man kan irritere seg over, være uenig i, bli overengasjert i og undres over. Det finnes så ufattelig mange ubesvarte spørsmål, som jeg vil finne svar på. Og det er nettopp her staheten min skinner gjennom. Jeg tenker ofte at løsninger er enkle å finne og at enkle svar får problemer til å forsvinne så lett som bare det. Hadde det nå bare vært slik... Med den verden og det samfunnet vi lever i idag har til og med jeg motvillig måttet godta at så lett er det ikke, selv om jeg enda innbiller meg at det burde finnes enkle løsninger på urettferdighet og latterlige, unøgvendige problemer. Og nå etter Michael Jacksons bortgang, når musikken hans sendes på de fleste radiokanaler, har sangene "Heal the World" og "We are the World" mildt sagt trigget min konstante irritasjon og frustrasjon når det gjelder ulike verdensproblemer. Høres kanskje teit ut men slik er det bare, jeg blir svært lett hissig når jeg tenker på eller snakker om ting jeg bryr meg om eller som plager meg, og det kan sjelden kontrolleres, believe me!
Uansett, begynner å lure på om det kanskje hadde vært lurt med litt søvn nå, så slipper jeg å sove bort halve dagen i morgen også=P Natta folkens^^
Jo mer jeg tenker på barndommen, jo mer tenker jeg på det faktum at alt var så mye lettere før. Jeg høres kanskje ut som en bestemor når jeg sier det, men tro meg, jeg lengter tilbake til enkelte ting. Det å slippe alt ansvar, intriger og drama, være uviten om all den jævelskapen som skjer rundt omkring i verden, oppleve naivitet og uskyld, lykke og frihet, ingenting var stress og selv om resten av verden gjerne stoppet opp fra tid til annen, gikk alltid livet sin gang i min lille rosa bobleverden.
Det har med tiden blitt en vane for meg å snu døgnet til det ugjenkjennelige, og der det ikke finnes noen normal døgnrytme, arbeid på nattestid, være våken lenge, sove enda lengre, og ikke minst er dataen blitt mitt tidsfordriv. Sommeren er intet unntak. Det har blitt lange netter hos Therese med både tv, ost og kjeks, skrekkfilmer og prating. Kaninen hennes Mongo har også fått kos og er forresten den søteste! Så nå ligger jeg våken og prøver å bli søvnig (selv om det ikke hjelper stort), tenker over masse rart og lurer på hva det skal bli av meg. Spør meg om et år, kanskje jeg vet, eller kanskje jeg er en av dem som aldri helt finner sin plass, eller som har en overflod av interesser og som aldri helt klarer å kombinere det til noe fornuftig.
Jeg har hele livet hatt en lidenskap for musikk, tegning og kreativitet. Jeg kan aldri forestille meg livet uten musikk eller kunst, for det er så utrolig mye man kan uttrykke gjennom musikken og gjennom kunsten, som sjelden kan uttrykkes med ord. Da jeg var mindre drømte jeg om å bli designer og sanger, men nå virker det bare teit. Det virker teit å drømme, for jeg har med årene blitt klar over at ingenting kommer gratis i livet. Samtidig vil jeg ikke påstå at selvtillitt er noe jeg lyser av. Når vi var mindre var det aldri teit å drømme. Man kunne drømme stort! Fantasere om hva som helst, BLI hva som helst! Det var meg mot verden og alt kunne skje, jeg var aldri redd for å drømme stort. Kanskje er jeg det nå? Nettopp fordi jeg er redd for å feile, eller fordi jeg er redd for å ikke bli akseptert. Men jeg vet at for å bli noe stort, må man våge stort. Hvem vet, kanskje jeg om 10 år har funnet min plass, og driver med noe jeg er flink til og som jeg trives med.
Siden har litteratur og skriving blitt en av mine store lidenskaper. Jeg elsker nemlig å skrive, skape ting, fundere over de små ubetydelige tingene, men også de store. To år med historie og filosofi har hvertfall minnet meg på og igjen åpnet øynene mine for hvor uendelig masse man kan irritere seg over, være uenig i, bli overengasjert i og undres over. Det finnes så ufattelig mange ubesvarte spørsmål, som jeg vil finne svar på. Og det er nettopp her staheten min skinner gjennom. Jeg tenker ofte at løsninger er enkle å finne og at enkle svar får problemer til å forsvinne så lett som bare det. Hadde det nå bare vært slik... Med den verden og det samfunnet vi lever i idag har til og med jeg motvillig måttet godta at så lett er det ikke, selv om jeg enda innbiller meg at det burde finnes enkle løsninger på urettferdighet og latterlige, unøgvendige problemer. Og nå etter Michael Jacksons bortgang, når musikken hans sendes på de fleste radiokanaler, har sangene "Heal the World" og "We are the World" mildt sagt trigget min konstante irritasjon og frustrasjon når det gjelder ulike verdensproblemer. Høres kanskje teit ut men slik er det bare, jeg blir svært lett hissig når jeg tenker på eller snakker om ting jeg bryr meg om eller som plager meg, og det kan sjelden kontrolleres, believe me!
Uansett, begynner å lure på om det kanskje hadde vært lurt med litt søvn nå, så slipper jeg å sove bort halve dagen i morgen også=P Natta folkens^^
People are people, and sometimes we change our minds.
Klokken er 04:10 og jeg er lys våken:) Så i mitt desperate forsøk om å bli trøtt, tenkte jeg at jeg kunne legge ut den spillelisten som går på repeat hjemme hos meg for tiden. Enjoy:)
Good Girls Go Bad - Cobra Starship
Don't Let Me Stop You - Kelly Clarkson
Misery Business - Paramore
Long Shot - Kelly Clarkson
S.E.X. - Nickelback
Shakin' Hands - Nickelback
Supermassive Black Hole - Muse
Knock You Down - Keri Hilson Ft. Kanye West
Someday - Nickelback
Second Chance - Shinedown
Syndicate - The Fray
Here Comes Goodbye - Rascal Flatts
Fashion - Lady GaGa
Silly Boy - lady gaga feat Rihanna
Outta here - Esmee Denters
Breathe - Taylor Swift
Mm ma ma - Dan Balan
Angels On The Moon - Thriving Ivory
Insomnia - Craig David
The Climb - Miley Cyrus
It's Alright, It's Ok - Ashley Tisdale
Manhattan from the Sky - Kate Voegele
All In My Head - Nick Lachey
Who You Are Without Me - Kate Voegele
Erase and Rewind - Ashley Tisdale
Big Girl Now - Lady gaga feat New Kids On The Block
She Holds A Key - Gavin DeGraw
Tell Me Lies - Ashley Tisdale
Life is Good - Junk
Hvilke sanger er det som går på repeat hos deg?
I know ur type, yeah daddy's little girl
Soundtrack: "Cobra Starship feat. Leighton Meester - Good girsl go bad"
Dagen i dag startet ganske seint ettersom Camilla ikke gikk hjem i natt før kl 04:45:/
Men alt i alt har det vært en ganske så effektiv dag med noe shopping og en sliten Therese som alltid må vente på en ganske så treig Camilla;-D
Etter å ha hatt planer om en tur på Gina i lengre tid, fikk vi endelig tid til det i dag, MEN vi fant ingenting der som falt i smak. På Bianco derimot, en butikk som ganske fort blir ganske så farlig for to jenter med uhelbredelig skodilla. JA, vi kommer nok til å blogge en god del om shoes, the love of our lives<3 Uansett endte det med skyhøye gladiatorpumps, som trolig kommer til å sende Camilla rett i grusen ett par ganger, og et par utrolig nydelige korallfargede pumps som Therese har gått og siklet lenge etter! (Det er salg på Bianco folkens:D Løp å kjøp)
I og med at Therese har vanskelig for å beherske seg selv når hun finner noe hun liker, hender det både titt og ofte at kortet hennes havner i kortholderen til Camilla. Vi har vel konkludert med at dette er den beste løsningen, eneste er at i dag skjedde det kanskje litt seint. Camilla er nemlig den av oss som alltid skal tenke over alle slags mulige greier før kortet dras, mens Thereseer litt raskere på avtrekkeren. 
Etter mat og skoelsk tok vi turen til byn. Været var mildt sagt fuktig og vi ble påminnet at Bergen er paraplyenes by, til tross for det sinnsykt ubeskrivelive deilige sommerværet vi har hatt her de siste ukene. Så startet jakten på nye bikinier, men selvfølgelig er alle de fine utsolgt eller at de kun finnes i de aller minste størrelsene, og det går jo naturligvis ikke. Vi var vel innom et tosifret antall butikker før vi endelig fant noe som falt i smak, og det er jo bare skukkelig "freak out"! 
Etter en lang dag med litt flere eiendeler, men også litt mindre penger på konto, måtte vi si oss fornøyde i og med at Camilla til slutt dro en lettere lei Therese med seg rundt om i byn på jakt etter en ny sommerkjole og enda et par sko.
Nå sitter vi her slitne etter en lang dag med shopping å spiser Ben&Jerry's strawberry cheesecake ice cream <3
Den er så ufattelig god, den må prøves. Anbefaler den på det sterkeste.
xoxo<3
Velkommen til vår blogg!
Heisann;D Vi er to 19 år gamle jenter som har gitt etter for blogging. Vi vil ha en en slags dagbokblogg fylt med alt slags snacks fra hverdagen og ellers ting som skjer i livene våre, og forhåpentigvis er dette noe dere der ute kommer til å like. Vi skal legge ut bilder, videoer (kan ta tid, slike ting er pinlige!), ikke minst blogge om musikk, filmer og morsomme sprell, så satser på å fange oppmerksomheten til hvertfall en av dere som driver med bloggsurfing^^ I og med at dataen sjelden er langt unna skal vi prøve å blogge så ofte som mulig!
Bare å komme med kommentarer på innleggene, gjerne sende inn forskjellige spørsmål (f.eks. ting dere vil vite om oss), og forslag til ting vi kan blogge om.
xoxo <3
Les mer i arkivet
»
September 2009
»
Juli 2009
